Stylistic

Jeg har de siste årene fulgt med den store blogg trenden og lest mange blogger i ulike sjangere. Med dette har jeg også lagt merke til en del stygge kommentarer når det kommer til hvordan vedkommende har skrevet noe feil i teksten, har orddelingsfeil, feil grammatikk eller generelle ordfeil. Jeg mener hvis du skal kommentere dette bør den være konstruktiv, slik at den som skriver kan jobbe med å bedre seg. Det er ikke sikkert vedkommende klarer det, men da skal du vite at den personen prøver så godt den kan.

Hvorfor tenker kanskje du?? Jo, det er store muligheter for at vedkommende har dysleksi, noe som omlagt 10- 20 % av den norske befolkning har. Dette er en svakhet man er født med, og må lære å leve med resten av livet. Jeg er selv blant disse, og bruker bloggen for å uttrykke mine interesser sammen med å utvikle mitt skrift språk. Jeg fikk påbevist dette tidlig på barneskolen, ettersom jeg var treg til å lære meg å lese. Når det var påvist fikk jeg ekstra hjelp i skolen med egen gruppe med noen få elever i noen fag. Dette syntes jeg selv ikke var noe kult, og personlig syns jeg ikke dette fungerte for meg. Ingen ville høre på meg, så utviklingen ble sånn så som så. Når jeg kom til ungdomsskolen ble jeg endelig hørt, jeg fikk fra skrive med disse ekstra timene på egen gruppe og være sammen med resten av klassen. Jeg hadde sagt klart fra til lærerne at jeg ville ha ekstra tilbakemeldinger i stede på mitt arbeid som jeg kunne jobbe med selv. Dette fungerte utrolig bra for meg. Grunnen til at jeg forteller dette er for du som har dysleksi handler det om å finne dine beste måter å lære på å fortelle de til omverdenen rundt deg, og selvfølgelig en god porsjon med stahet. Det handler om aldri å gi opp.

Dysleksi, ordblindhet eller lese- og skrivevansker er begrep som brukes om hverandre.  Denne tilstanden er stort sett forbundet med en svekkelse i hjernens evne til å omforme skrift som øynene oppfatter til meningsfylt språk, og motsatt omforme muntlig språk til skrift.

Ingen skal komme og fortelle deg at du er dum, eller at du ikke får til selv om du er dyslektiker. Fleste med dysleksi er faktisk over gjennomsnittet intelligente, vi har bare lese- og skriveferdigheter under det forventet nivået. Når jeg skulle begynne på videregående skole fikk jeg beskjed fra lærerne på ungdomskolen om at jeg ikke måtte velge allmennfag på videregående det ville jeg ikke klare, jeg måtte gå yrkesrettet fag. Jeg fulgte rådet de ga meg og angrer ikke på det, men jeg ville så mye mer. Dette medførte til at jeg gikk allmennfaglig påbygging, og sitter nå i dag med en bachlor grad fra høyskolen innen markedskommunikasjon.

Jeg ønsker å dele denne kunnskapen og mine erfaringer om dette med dere så det kan få dere til å tenke en ekstra gang neste gang dere kommenterer noe negativt. Men også til dere som har dysleksi det handler om å ha tro på seg selv og aldri gi opp. Det er kun deg selv som setter dine begrensinger på om du kan nå dine mål og dine ønsker. La aldri noen fortelle deg noe annet.